Bryllupsdag :o)

Nå har vi vært gift i 1 år!! Synes det har gått veldig fort jeg, men det er kanskje fordi vi har fått gjort mye det året…vi har flyttet langt avgårde, fått oss nye jobber og kjøpt oss hus. Jeg er i alle fall veldig takknemlig for den snille mannen jeg har giftet meg med og håper vi har mange mange gode år foran oss. Har bestemt meg for at vi skal ta rekord og feire platina bryllup en gang (80år), må bli forferdelige gamle da men… hehe

Idag har vi tatt det helt med ro, vi har vært ute og fisket og hatt det kjempekoselig sammen med et vennepar. Vi har mamma og plastikk (stefaren min ) på besøk og de har hatt vesla i hele dag så vi har hatt barnefri også. Svært sjeldent vi har barnevakt så ja jeg må innrømme at det var litt godt å slippe å passe på noen hele tiden.

“Amor vincit omnia” står det utenpå ringene våre forresten, synes det passer perfekt for oss. Det betyr “kjærligheten overvinner alt”, vi har hatt våre prøvelser på både godt og vondt, men vi har overvunnet de alle så langt og tror nok vi kan overvinne alle prøvelser som måtte komme i framtiden også

Vel, nå skal vi drikke Saracco fra bryllupsglassene våre og kooose oss videre, måtte bare skynte meg og rable ned noen ord på bryllupsdagen vår Elsker deg uendelig høyt mannen min!!

Ja, sånn går no dagan…

Blir lite blogging på meg nå, har egentlig ikke så mye interressant å skrive om. Men jeg leser andres blogger og svarer på de til det kanskje popper opp noe jeg synes er interressant nok til å dele med andre.

Det er sommer, litt sol og en del regn, men uansett det er lysere ute og bare man vet at det er sommer så blir man i bedre humør og får mer energi Det er mange rundt omkring her som nyter sommeren og er forelsket da… både foreldre og onkler svever på rosa skyer om dagen hehe og det er jo moro. Noen har møtt de man er forelsket i og det har blitt full klaff, mens andre venter på å møte noen man har snakket med i lang tid. Spennende saker :) 
Vi er kanskje ikke like forelsket som når vi møtte hverandre, vi har kommet oss et hakk videre og det er mye tryggere og avslappende synes jeg. Men man kan jo nå og da kjenner sommerfuglene dukke opp likevel… som når jeg ser på mannen min i smyg når han jobber med noe her hjemme, bare studerer han litt uten at han vet om det og kan gjøre seg til på noen måte hehe Da kommer sommerfuglene i magen tilbake, jeg kan stå der med et litt skjevt smil og tenke fy f… så heldig jeg er som har en så utrolig fin mann hehe Fikk forresten 3 nydelige roser på senga her om dagen, helt plutselig og uten noen grunn! Han er nå litt snill også da 

Ellers går dagene med til jobb, litt rydding her hjemme og prøve å få mer orden her. Har fått det mye finere i stua nå som vi fikk nye gardiner og slikt, men likevel er det noe som ikke stemmer helt med det som er på veggene…må prøve å finne på noe lurt så jeg blir fornøyd med det. Orden er viktig for å få slappet av, klarer ikke slappe av dersom det er rotete og ting ikke er på plass…dvs jeg har ikke fått slappet av skikkelig på leeeenge!! Og tenk så godt det hadde vært med en, bare en natts søvn…en hel natt…sukk Har ikke fått sovet en hel natt på rundt omkring 2 år nå og jeg må si at jeg kan sovne omtrent hvor som helst. Ser potensielle soveplasser over alt hehe Ute på trampolina, i badekaret, på stranda, i sandkassa til vesla…tror jeg kunne ha sovet hvor som helst bare jeg fikk noen minutter for meg selv. Men har man barn så har man barn, da har man ikke noen minutter for seg selv som regel og det gjør heller ingenting. Man får da mer enn nok tid til å sove senere i livet….men det hadde vært godt med bare en natts søvn likevel da eller en dupp på trampolina med masse dyner rundt omkring seg..mmm…

Vel, det var litt oppdatering hvordan det går her for tiden, alt er som det skal være og vi er glade og fornøyde Ønsker alle en riktig god sommer!!

-Fru Puzzzzzzzzzzzzzzzzz…….

Unge og forelska :)

Se på denne linken her da  http://www.juneejb.piczo.com/?cr=6#  Synes den var så fiiiiiiiiiiiin!! Det er dama til broren min som har laget den til han Unge og forelska ja hehe Moro det og de er nok et flott par kan jeg tenke meg. Jeg har ikke møtt ho enda da, men har snakket litt med ho på msn…virker som ei hyggelig og veldig pen jente

Så min kjære bror, dersom du kommer deg på nett der oppi kalde nord og ser dette så håper jeg du ikke har noe imot at jeg skrev bittelitt om dere En liten solskinnshistorie til deg…. håper snøen snart forsvinner der oppe hehe Tipper du gleder deg til du er ferdig med militærskiten og kan komme deg sørover til varmere strøk. Kanskje du kan komme innom hit før du drar hjem også?? Det hadde vært helt knall!!

PS: Det er jeg som er fotografen til broren min da Jeg liker å ta bilder og han liker å posere, passer helt perfekt hehe Den perfekte bror! Savner deg jeg!

Klem fra storesøss

Skillingsviser

I det jeg gikk igjennom ting og tang som vi hadde med oss på flyttelasset så kom jeg over noen gamle sanger som vi hadde på barneskolen…. Ja, jeg tar tydeligvis vare på det meste Mamma bruker ofte å gå og synge litt “I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står…..” Men bare de første strofene for resten kan hun ikke. Men plutselig fant jeg ut at jeg hadde den sangen, en gammel skilingsvise. Jeg leste igjennom hele sangen….Guuuuuuuuud, for en trist sang da!! Men likevel så beskriver den vel litt hvordan de fattige hadde det før i tiden. Ofte ble barn syke og døde av tuberkulose og andre sykdommer.

Som om det ikke var nok med den brystsvake piken på hospitalet fant jeg enda en skillingsvise som heter “Tullingen”. Den endte ikke noe bedre enn for den brystsvake piken.

Jeg skriver nå ned teksten på sangene så kan dere jo lese de selv…anbefales ikke på en dårlig dag da, man blir ikke akkurat happy av de. Jeg kan ikke akkurat si at jeg var tørr i øya etter at jeg leste de første gangen…. eller andre gangen hehe

“En liten, brystsvak pike”

I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står, lå en liten, brystsvak pike, mild og god, med gyllent hår.

Alles hjerter vant den lille, som hun lå der mild og god, bar sin smerte uten klage, som et barn med hellig mot.

Og hun hvisker til sin lege, som ved hennes seng han står:
- Får jeg kommet hjem til påske, skal jeg være riktig god.

Legen svarer henne stille:
-nei, mitt barn, det knapt jeg tror, men til pinse kan det hende du kan komme hjem til mor.

Pinsen kom med grønne skoger, blomsters prakt i mark og eng, men den lille lå der stille, fengslet til sin sykeseng.

Og når høsten ubarmhjertig ryster hennes svake brøst spørger hun en gang imellom:
-MÅ jeg komme hjem i høst?

Legen svarer henne ikke, stryker henns gylne hår, det er tårer i hans øyne når han vender seg og går.

Og til sist med fred i følge julens glade budskap kom, men den lilles røst var stille og den lille seng var tom.

I sin grav når trygt hun hviler under sneens kolde skrud, endt er hennes lange venten, hun fikk komme hjem til Gud.

Og så den andre sangen:

“Tullingen”

Hvor skogsstien bøier sig mot elvebakken ned, ligger det en stue i aftensolens fred. De siste stråler spiller på den tjærebrunevegg, gjennom vinduet dufter det av bjerk og av hegg.

I den lille stue er det tatt så mangt et tak, men aldrig er det kjempet så hårdt som idag. Den onde barnesykdom kom fra bygden også dit, nå stider deres kjære gutt den siste, store strid.

Han var en liten klosset og pussigen liten en, så ærlig og trofast, men suslete og sen. Blant guttene på skolen, var han alle til narr, dess mer han vokste hjertetrofast hos mor og hos far.

I lekser og i lek, var det like galt avsted. Bestandig het det “Tullingen kan ikke være med!” Men tullingen stod stille og tenkte på sin mor, og grunnet i sitt hjerte på de grusomme ord.

De visste det jo ikke, de tankeløse små, hvor brennende og dype sår et sådant ord kan få. De så ei hvor han lengtet å komme dem nær, å få sin del i barnas lek, hvor herlig som det er.

Nå, for hans siste tanke, de stod i flokk og rad, så kjærlig og så ømt, da den siste bønn hans bad. Med tårer og med smerte han hviskede frem: “Gud, la den onde sykdom ikke komme over dem.”

Så bøier mor sig over sin syke lille gutt, og kysser han ennu en gang, nå vet hun det er slutt. Nå må du gå ifra oss, det vet jeg såvisst, men mor og får og lillegutt, de møtes skal til sist.

“Si, frykter du ei mer for dødens mørke port?”
“Å, nei da mor, det er en  to-tre tak, så er det verste gjort.”
Og med et smil om munnen, han på sin moder ser:
“Nå skal de ikke kalle mig for tullingen mer!”

Kommer sterkere tilbake med noe mer happy ting senere, mer om hus og ting tenker jeg 

Vi er endelig huseiere!!

Nå har vi endelig fått tatt over huset så nå blir det flytting for harde livet! Men flytter med glede og betaler på lånet med glede også hehe Og for alle dere som opplyser oss om at det blir hardt med å betale på så mye lån…for det har vi fått høre minst tusen ganger nå…Ja da, vi har regne på det opp og ned i mente og vi skal nok greie oss bra vi vet at det ikke blir fett, men uansett da…vi betaler til oss selv i alle fall.  

Blir nok lite blogging og slikt fremover, vet ikke hvordan det blir med nett dit vi flytter heller….. men for all del bare ta en titt på siden og kommenter det som er der likevel ;)  blir aldri lei av å reklamere for siden vår jeg hehe

Hilsen stolte HUSEIERE faktisk…

Morsom kar :)

Ja da….skal snart slutte å legge ut alle klippene jeg kommer over, men må bare legge ut denne Pablo Fransisco….Morsom kar Kanskje litt på kanten, men regner med de fleste tåler litt sånn humor

 

Til min kjære mamma

Vil du se mer på bloggen vår nå? hehe Ikke helt vår musikksmak da, men… Det er pusegutten til mamma jo 

Mitt lille helvete

Nå er det skikkelig fint ute med hestehover som spretter opp over alt og fugler som kvitrer. Dagene blir lengre og gresset blir mer og mer grønt. Man kan igjen stå ute uten å fryse ihjel og dra lungene fulle av frisk luft og nyte lukten av sjø. Man kjenner energien strømmer på… Våren er en deilig tid

Her om dagen da jeg stod ute i gangen og skulle bøye meg ned og ta av skoa så fant jeg også et lite vårtegn. Jeg skimta noe i håret som hang rett ned i ansiktet på meg… Å, en liten lodott… Jeg stod stille litt for å fokusere på den så jeg kunne ta den bort. Jøss, for en rar lodott, den har faktisk ben! Og der har mitt lille mareritt begynt…igjen… den første edderkoppen var funnet og det i håret mitt!!! Dette her var ikke store krypet da så den verste panikkangsten brøt ikke ut. Jeg fjerna den i en voldsom fart likevel og gikk i et hastig tempo inn i stua. Jeg kjente lenge at det klødde i håret og jeg kjente et lite stikk av paranoide tanker komme… Tenk om dette bare var en av en søskenflokk på mange tusen! Og tenk om de alle var oppe i håret på meg nå! Jeg visste at det sannsynligvis ikke var slik, men børstet igjennom håret et par ganger og så på hendene mine for å være helt sikker. Det var ikke flere der. Til slutt så kunne jeg slappe av igjen. Det var da for tidlig for slike kryp å komme fram nå, det er jo fortsatt frost iblant på nettene. Dette var sikkert bare en liten luring som hadde kommet ut i tidligste laget tenkte jeg og slo meg til ro med det.

Idag har vi vært i bursdag til søskenbarnet mitt og det var veldig hyggelig, alltid moro når litt av slekta samles  Men når vi nå kom hjem i kveldinga så pekte mannen min på vinduet og ba meg se ut, og det viste seg at den andre lille edderkoppen ikke hadde vært alene om å komme ut for å nyte våren. Nope, der stod storebroren….den var i alle fall mange ganger større og mye mer ekkel. Så da stod den der som en modell i vinduet da, med lange ekle ben og en glatt, ekkel kropp… en korsedderkopp tror jeg. Det er forresten samme hvilken edderkopp det er, alle typer er ekle! De er visst nyttige og fanger en hel masse insekter og så i tillegg betyr det lykke å ha de i huset. Altså, jeg kan godt greie meg uten den lykken der! For meg betyr de ulykke siden jeg blir helt paranoid av de. Gi meg heller en skokk med fluer!

Jeg finner ikke edderkopper fasinerende på noen måter…duh.. antakeligvis fordi at jeg har skikkelig fobi for dem. Jeg finner ikke engang de store nettene deres fasinerende, det må være en utrolig utakknemlig jobb å lage de forresten. Det tar times vis å lage nettet og bare brøkdelen av et sekund for et menneske å ødelegge det. Og hvor får de plass til all den tråden? Det er nok sikkert et lurt svar på dette, but I couldn’t care less om de har rompa full av tråd eller om den lages etterhvert er akkurat det samme for meg, ekkelt er det!

Jeg har faktisk en innebygd radar i kroppen som oppdager edderkopper, det virker i alle fall slik. Hvorenn jeg er og det er en edderkopp i nærheten så oppdager jeg den. Jeg vil ikke se de! Jeg vil heller leve i uvissheten om at de er i nærheten…eller kanskje ikke… Jeg vil ikke plutselig ha den på meg så det er kanskje bra jeg oppdager de. Men når jeg først oppdager de så er helvete løs! For det første så blir jeg utrolig sint og ingen må finne på å tulle med meg da, ikke late som om de tar edderkoppen mot meg eller noe…da har jeg mord i blikket! HAHA liksom veldig moro å tulle med noen som er dritredd! Jeg ser ikke et snev av humor i det! Jeg klarer ikke å slippe blikket bort fra edderkoppen før den er ute av huset og langt borte fra meg og det bør helst gjøres fort. Skulle jeg mot all formodning være alene når jeg oppdager en, så stivner jeg helt en stund…jeg stirrer på den og jeg er sikker på at den stirrer på meg med alle de 6 øynene sine. Men da er det duell, han eller meg, det er ikke plass til oss begge…en må dø! Vi står der lenge og stirrer på hverandre i håp om at den ene skal backe ut med livet i behold. Jeg kjenner jeg får gåshud på hele kroppen, nakkehårene reiser seg og jeg kaldsvetter… Hvem tar neste trekk? Jeg lurer blikket mitt litt mot sidene for å se om jeg finner noe jeg kan drepe dyret med eller om mobilen tilfeldigvis er i næheten så jeg kan ringe til noen som kan komme og ta den…hele tiden med blikket festet til edderkoppen. Jeg er sikker på at edderkoppen tenker noe av det samme, den venter på at jeg skal være uoppmerksom et øyeblikk sånn at den kan springe som helvete og sladre til resten av slekta…. “det var ei stor, slem dame som prøvde å drepe meg, kom la oss invadere ho og gjøre livet hennes surt!”
Som regel blir det til at jeg kaster noe på den, jeg kan ikke kaste hva som helst for den må dø…dessverre! Men den er på mitt territorie, de har ingenting å gjøre i nærheten av meg! Jeg finner et blad eller en bok, deljer den på edderkoppen og håper den døde fort og smertefritt. Bare ikke tro at jeg plukker opp gjenstanden jeg har brukt som mordvåpen, det må noen andre gjøre… Selv om de er døde så er de ikke ufarlige for meg. Så er det tiden etterpå…er det noen flere rundt omkring? Alle kriker og kroker gjennomgås med et varsomt, men paranoid blikk. Man setter seg ned og prøver å slappe av…. man kjenner seg utrygg, tør ikke sitte for nære en krok, blikket flakker stadig fra krok til krok…hva var det jeg kjente der? Det klør i nakken! Kan det være en edderkopp?!?!? Man blir ganske sinnsyk kan du si

Vel, jeg har mange historier med meg og edderkopper der de seiler ned fra vifta på kjøkkenet når jeg lager mat, edderkopp på dashbordet i bilen og bak i bilen, men jeg kan ikke skriver mer om det nå… det klør over alt!

Noen flere klipp :)

Ok, jeg har en enkel humor, jeg synes dyr er dritartige når de gjør noe litt utenom det vanlige Bare ta en titt på disse klippene…Noen gode gamle kjente videoklipp og andre kanskje ikke så kjente…Morsomme likevel

Og så de velkjente snakkende hundene

Og da må vi selvfølgelig ha med katter også

Litt sinna den siste katten da hehe

Og så en siste….

Sjekk denne :)

Synes denne var dritbra, så hvis dere har noen minutter tilovers så ta gjerne en titt :) Jeff Dunham er en utrolig flink buktaler, han har mange flere artige videoer på youtube…anbefales å ta en titt på de også ;)